Hvorfor leverandørtilgang er det første temaet for OT
En industrivirksomhet drifter sjelden alle systemene sine selv. Linjeprodusenten, integratoren av styringssystemer, leverandøren av SCADA-systemet og vedlikeholdsfirmaet har vanligvis hver sin tilkoblingskanal: GSM-modem, VPN-tunnel, et program for fjernskrivebord eller en konto i administrasjonsnettverket. Over tid oppstår det mange tilgangsveier som ingen i virksomheten har full oversikt over.
CERT Polska beskrev i årsrapporten for 2025 hvordan dette ser ut fra angriperens side. Ved testing av VNC-skrivebord som brukes i små vannkraftverk, renseanlegg og avløpspumpestasjoner ble det funnet passord som 111111 og 12345678. Hacktivister utnytter de samme svakhetene. De trenger ingen exploit, det holder med fjerntilgang uten kontroll.
NIS2-direktivet nevner i artikkel 21 sikkerhet i leverandørkjeden, tilgangskontroll, aktivaforvaltning og flerfaktorautentisering blant tiltakene for risikostyring. I Polen innføres kravene gjennom loven av 23. januar 2026 om endring av loven om det nasjonale cybersikkerhetssystemet (KSC), Dz.U. 2026 poz. 252, som gjelder fra 3. april 2026. Leverandørtilgang berører alle disse punktene samtidig, og derfor er det lurt å starte nettopp der.
Steg 1: kartlegging av alle tilgangsveier
Start med en liste, ikke med et verktøy. For hver fjernvei noterer dere hvem som bruker den (firma og enkeltpersoner), hva den kobler til (styringsenhet, HMI-panel, SCADA-server, ingeniørstasjon), via hvilken kanal (VPN, modem, fjernskrivebord, privat APN), hvem i virksomheten som godkjente den, og når den sist ble brukt.
To grupper er vanskeligst å finne: gamle modemer som integratoren har montert ved maskinen, og felles kontoer som ble opprettet for oppstarten og aldri ble slått av. Tre kilder hjelper: gjennomgang av serviceavtaler, samtale med vedlikeholdsavdelingen og skanning av egen eksponering på internett, for eksempel gjennom tjenesten moje.cert.pl.
- Resultatet av kartleggingen er et register over tilgangsveier, med en eier i virksomheten for hver av dem.
- Tilgangsveier uten eier, uten bruk de siste 90 dagene eller uten avtale blir slått av.
- Tilgangsveier som må bestå, går videre til steg 2–5.
Overgangsperioder fra lovens ikrafttredelse
Steg 2: personlige kontoer og roller i stedet for felleskontoer
En felleskonto av typen «service» svarer ikke på hvem som endret en innstilling klokken tre om natten. Hver person hos leverandøren bør ha en personlig konto, knyttet til firmaet og til avtalen. Prinsippet samsvarer med kravet om identifikasjon og autentisering (FR1) i standarden ISA/IEC 62443-3-3 og med kravet om flerfaktorautentisering i NIS2.
I InnerWeb følger rettighetene av roller med arv og en matrise over virkeområder, og roller deles ut etter et ansiennitetsstige-prinsipp: man kan ikke gi en rolle som er høyere enn sin egen. Innloggingen kan styrkes med flerfaktorautentisering (e-postkode eller TOTP), som slås på for en valgt installasjon. En klarert enhet blir ikke spurt om andre faktor ved hver innlogging, noe som reduserer ulempen for team som jobber i skift.
Regler for leverandørkontoer
En god policy er kort og målbar. Punktene under kan føres inn i prosedyren uten endringer og kontrolleres ved revisjon.
- Én konto er én person, uten deling av passord.
- Kontoen er knyttet til firmaet og til en gyldig serviceavtale.
- Andre faktor kreves ved hver innlogging utenfra virksomhetens nettverk.
- Rettighetene er begrenset til bestemte systemer, ikke til hele OT-sonen.
Steg 3: tidsbegrenset tilgang og virksomhetens godkjenning av hver sesjon
Den sikreste forbindelsen er den som ikke finnes akkurat nå. Servicetilgang bør åpnes for et bestemt arbeid, i et bestemt tidsvindu og med et bestemt omfang, og lukkes automatisk når det er ferdig. En enkel flyt er nok: søknad fra leverandøren, beslutning fra en utpekt person i virksomheten, åpning av tilgangen, og lukking når tiden er ute eller når arbeidet er meldt ferdig.
I LivePermit SSO-panelet behandles tilgangssøknader som sendes inn i portalen, i virksomheten, og virksomheten har en logg over datautvekslingen med portalen. Beslutningen ligger alltid hos virksomheten: tilgang gis ikke automatisk uten dens samtykke. For farlig arbeid kan den samme søknaden knyttes til arbeidstillatelsen, noe som lukker gapet mellom logisk og fysisk tilgang.
Steg 4: logging av servicesesjoner
Sesjonsloggen svarer på tre spørsmål: hvem, når og med hvilket formål. Minimum er en innloggingslogg med personens identifikator, start- og sluttidspunkt og nummeret på godkjenningen eller bestillingen. Et høyere nivå er opptak av sesjonen eller logg over kommandoer sendt til styringsenheten. Omfanget avhenger av hvor kritisk systemet er: for sonen for prosessikkerhet bør man logge mer enn for administrasjonsdelen.
Loggene må beskyttes som bevis. I en hendelse i desember 2025 i et lite kraftvarmeverk slettet angriperne loggene og tilbakestilte kommunikasjonsenhetene for å gjøre analysen vanskeligere. Derfor bør sesjonsloggen sendes til en server der leverandøren ikke har rett til å skrive eller slette.
Steg 5: fjerning av tilgangen etter at arbeidet er ferdig
Fjerning av tilgang er det mest oversette trinnet. Når oppdraget er ferdig, bør kontoen utløpe av seg selv i stedet for å vente på manuell avstenging. Én gang i kvartalet er det lurt å gjøre en gjennomgang: liste over aktive leverandørkontoer, sammenligning med listen over gyldige avtaler og stenging av alt som mangler dekning. Samme gjennomgang omfatter utstyr: modemer, VPN-nøkler og sertifikater knyttet til avsluttede kontrakter.
Sjekklisten for leverandørens avgang bør inneholde: avstenging av personlige kontoer, tilbakekalling av sertifikater og nøkler, fjerning av brannmurregler, retur eller avstenging av fysiske modemer og skriftlig bekreftelse fra leverandøren.
Bevis til revisjon og frister
Alle fem stegene ender i et dokument: registeret over tilgangsveier, kontolisten, godkjenningene av sesjoner, sesjonsloggen og protokollen for fjerning av tilgang. Et slikt sett gir bevis til revisjon og støtter oppfyllelsen av kravet i artikkel 21 i NIS2, men erstatter ikke et fullstendig styringssystem for informasjonssikkerhet.
I henhold til loven av 23. januar 2026 skal pliktene i kapittel 3 (styringssystem for informasjonssikkerhet, hendelsesprosedyrer) oppfylles innen 12 måneder etter ikrafttredelsen, altså innen 3. april 2027. Den første revisjonen av en vesentlig enhet kommer etter 24 måneder, og pengebøter kan som hovedregel ilegges fra 3. april 2028. Bøtene for en vesentlig enhet kan nå 10 mill. EUR eller 2 % av omsetningen. Fristene er en anledning til å ordne tilgangen uten press fra en hendelse.
Sjekkliste
Videomateriale
Ofte stilte spørsmål
Må leverandørenes fjerntilgang slås helt av?
Nei. Kravet gjelder kontroll, ikke forbud. Tilgangen skal være personlig, tidsbegrenset, godkjent av virksomheten og registrert. Tilgangsveier uten eier og uten avtale bør slås av.
Hvor skal vi starte hvis vi ikke kjenner alle forbindelsene?
Med en gjennomgang av serviceavtaler, en samtale med vedlikeholdsavdelingen og en kontroll av eksponeringen på internett. Registeret starter som en ufullstendig liste og fylles på ved hver sesjon.
Er standarden IEC 62443 obligatorisk?
Serien er frivillig, men er en anerkjent referanse ved vurdering av tiltakene etter artikkel 21 i NIS2. Del 2-4 gjelder krav til integratorer og tjenesteleverandører.
Gir InnerWeb tilgang automatisk?
Nei. Tilgangssøknader behandles i virksomheten, og beslutningen ligger hos den utpekte personen i virksomheten.
Kilder
La oss snakke om kontroll av leverandørtilgang
Vi viser med eksempel fra deres virksomhet hvordan personlige kontoer, sesjonsgodkjenning og tilgangslogg støtter oppfyllelsen av NIS2-kravene og gir bevis til revisjon. Book en samtale med InnerWeb-teamet.
La oss snakke